
Marshall McLuhan
Marshall McLuhan var utvilsomt TV-alderens første 'profet'. Fjernsynet var for
ham både tema og talerstol - han plasserte seg med største selvfølgelighet i fjernsynets fokus, og gjorde samtidig fjernsynet til midtpunkt for en analyse av kulturen og de elektroniske medienes samfunnsforandrende kraft. Han fascinerte med sine overraskende refleksjoner over radioen, skjermene, telefonen og den materielle kulturen generelt. Med sitt eminente og målrettede overspill, latterliggjorde han tanken om medier som nøytrale kanaler. I drøye ti år var McLuhan Nord-Amerikas media-yndling. Han snakket uavbrutt om mediene i mediene. Jevnlig kom han med besnærende beretninger om den nye medievirkelighetens betydning. I 1951 ga han ut The Mechanical Bride/Folklore of Industrial Man som som presenterte en kritisk analyse av de trykte medier og om reklamen som en ny folkelig uttrykksmåte. I femtiårene var McLuhan også engasjert i tidsskriftet Explorations, hvor han med tiden tok avstand fra synet på finkulturen som mer avansert enn populærkulturen. Som Raymond Williams i England påpekte han at kulturelleuttrykk må studeres uten moralistiske eller estetiske fordommer. Mediene var nettverk for helt nye kommunikasjonsformer basert på nye og egne premisser. I 1962 kom så boken The Gutenberg Galaxy. Her tok McLuhan farvel med sitt kritiske syn på nye medier, og brukte sin litterære viten til å skildre trykte mediers kulturelle makt. Han konstaterer at vi har trådt over terskelen til den elektriske tidsalder.
Williams kritiserer McLuhan for å spre ideologi med begreper som Medium is massage (Williams 1975, 127). Men man kan like gjerne snu på det, og hevde at McLuhan med dette nettopp ville påpeke medienes ideologiske makt. Mcluhan har trolig, trass i sin nyansefattigdom, bidratt like mye til den allmenne mediebevisstheten som kulturstudiene med utspring i den såkalte Birminghamskolen. Men det kan vanskelig bortforklares at McLuhans mediedeterminisme er en av de få urokkelige og konsekvente sidene ved hans teorier. Grunnene er mange til å avskrive McLuhan. Men det finnes langt flere grunner til å lese og gjenlese ham for så å omskrive ham. Williams, Eco og Baudrillard er tre betydelige medieteoretikere som gjorde det.
Oppsummering av faget, digital kultur:
Dette semesteret har vi lært om den digitale kulturens historie, fra memex-maskinen med Vannevar Bush til WWW med Tim Berners Lee.

Vi har også vært innom hvordan datamediene i dag har skapt en egen informasjonstype som integrerer både tekst, lyd, bilde og levende bilder - 3D. Dette har ført til en retekstualisering av de tidligere informasjonstypene - at informasjonstypene endrer karakter i forflytningen fra tradisjonelle til digitale medieomgivelser.
Som et resultat av multimedialitet/multimodalitet har nye medier tatt opp i seg, og videreført gamle medier på en ny måte - såkalt remediering: Medienes evne til å ta opp i seg eller låne tidligere medieformer som film, litteratur, fjernsyn, foto og maleri.
Med de nye uttryksformene på nett, har det ført til at vi har fått et virtuelt fellesskap og et digitalt demokrati, hvor alle og enhver med tilgang til nettet får ytre sine meninger.
Men det er ikke HELT trygt å være en del av den virtuelle verden. Derfor er sensur og personvern noen viktige begrep å ha i bakhodet når man surfer på nettet. At man hele tiden er obs på at din informasjon kan utnyttes av andre aktører.
Vi har fått en innføring i mobiltelefonens historie i Norge – fra idé til allemannseie av Hans G. Bastiansen. På denne forelesningen lærte vi blant annet at bilen, radioen og telefonen er grunnlaget for dagens mobiltelefon.
Fjorårets lærer Hans Henrik har vært innom å snakket om sosiale nettverkstjenester, hvor Facebook, MySpace og Friendster stod sentralt.
Vi har altså gått historisk til verks, og helt til slutt fikk vi en innføring i kunstig intelligens av Joakim Lie, hvor vi drøftet om hvor vidt maskinene en dag vil ta over for menneskenes intelligens.









